Notater

Bødkermester i 1900 og bosatt i Trondheim Sverresgt. 8

Døpt 6 søndag etter påske i 1811. Avdød: 31.12.1892 Gravlagt:

Født i Trondhjem, døpt og konfirmert i Domkirken, døpt den 26.12.1848 Johan Rudolf Johnsen er Logerende ugift fisker som ogis å være født i 1849 Trondheim, Bor ved Elven 6 som eies av Fattigvesenet Hammerfest Gamme

Jens Hansen overtok som hammermester ved Baaselands/Næs verk etter svigerfaren, Gustav Lucassen, midt på 1730-tallet – og han innehadde den funksjonen resten av livet, dvs. i nærmere 40 år. Verket hadde en stor og en liten hammer, og fram til 1740-årene var det én mester for begge hamrene.

Løpenr Navn Rolle Stilling/stand Fødselsår Fødested Bosted

Døpt 24.04.1898. Sjåfør m.m. hos rørlegger K. Lund i Trondheim

Arbeidet på en papirfabrikk.

Hun var uekte født.

1891 Bosted: Kristian 4 Gade. Enke. Underholdes av Vardø fattigkasse.

1900 Bosted: Kristian den 4des Gade 47, Vardø. Enke. Arbeiderske med vasking og veving. 

Konfirmert 12/10-1851 i Elden kirke, Beistad. Bosted: Kolstadplads 

Nelly Kirsten Solvang og hennes mann Einar Johannessen døde i en brann på Folkets Hus i Lillestrøm natt til søndag 11 februar 1979.

De hadde en fostersønn som het Torkild Solvang,født:19 desember 1957 i Osen.Hab tok sitt eget liv på Solvang i Slemdalen.

Yrke: Sjømann

Gift to ganger

Folketelling 1801 for 1727 Beitstad prestegjeld : Bonde, gaardbruger, lejlænding av 1/4 part av gaarden og saugmæster ID: 58458 Bosted: Sæter Norde, Elden

Mork Morkarunningi Gnr (Gårdsnummer) 32-5 2 (Bind 2 Loms Bygdebok) 435 (side)

Ved FT1891 finner vi dem på plassen Marken på Elvål. Plassen lå på deltaet som dannes ved møtet mellom elvene Tysla og Rena. Martin (37 år) og Kirsti (33 år) pluss Ole 9 år, Laurits 6 år, Klara og Inga 1.5 år. Martin oppgis som inderst; dvs at de leier plassen. I tillegg tømmerhugger og fløter. Kirsti driver med sy- og strikkearbeid. På folketellingsskjemaene for alle barna står det likevel at de fullt og helt forsørges av fattigvesenet..

På et eller annet tidspunkt omkring århundreskiftet (sannsynligvis like før) forvant far Martin. Kirsti satt igjen alene med 7 unger nede ved Unsetåa. Det fortelles at hun i perioder måtte tigge mat på bygda. I en historie fortelles det (Bjørg hørt fra mor Klara osv) at Kirsti en gang kom til garden Grindflekk nord i Unset. På kjøkkenbenken lå noe lever. Kirsti spurte om hun kunne få noe av den til ungene. Gardeieren (Gjermund Pedersen Grindflekk, se JBB I s 314) sa at; nei, den skulle bikkja ha. Dessuten; sa han, at både hun og ungeflokken burde vært kasta i elva for lenge sia! Kirsti som (lik sin sønn Ole senere) ikke var skåret for tungebåndet; smelte tilbake at "je klarer i hvert fall å holde liv i unga mine; og vett har døm fått å. Det er itte alle som klarer det!!" Fra JBB I ser vi at Grindflekk-bonden hadde 2 barn som døde i første leveåret; i tillegg sies det at en tredje var såkalt "tomsing".

Amund Nielsen og Anne Maria Olsdatter, som kom fra indre Østlandet og slo seg ned på Namdalseidet i 1818. Navnet Stakset skriver seg fra området Staksete under gården Årgård (Overgaard). Stedet var slåttemark. Selve navnet Stakset er utledet av stakk ( i betydningen høystakk ) og sete, dvs. stedet der man satte fra seg høystakkene. I Staksete-området lå det 6 husmannsplasser. Det var her familien slo seg ned,- i Kasperrommet / Berget og Mastermælen på andre sida av elva. Staksete ble selvstendig bruk først i 1891.

I 1818 flyttet en familie bestående av far Amund Nielsen, mor Anne Maria Olsdatter og barna Casper Niels Jørgen Amundsen, Mathia Amundsdatter og Niels Amundsen inn i Beitstad prestegjeld. De tre siste barna, Berethe Maria Amundsdatter, Hans Jørgen Amundsen og Ove Christian Amundsen er født på Namdalseid.

I årene rundt 1820 kom en rekke familier flyttende til namdalseidet i tilknytning til etablering og drift av Asnes og Holmen glassverk. De fleste kom fra området rundt Mjøsa der tilsvarende glassverk var blitt anlagt rundt århundreskiftet.

Kirkebøkene viser at innflyttingen var stor fra Biri og Fåbærg prestegjeld. De var glassverks arbeidere.

Det var bonden på Overgaard, Hans Barlien, som "huset" glassverks arbeiderne som kom sørfra, gjennom å kontraktsfeste dem til husmannsplasser.

Første dokumenterte spor p.t. etter Amund Nielsen og Anne Maria Olsdatter skriver seg fra Høeland i Akershus.

I 1810 ble Casper Niels Jørgen Amundsen døpt i prestegjeldet og familien bebor plassen Haga under gården Nordre Eid. I høeland lå et glassverk på den tiden. I 1813 befinner familien seg i Skjeberg, ikke langt fra Høeland, der datteren Mathia blir født. I nærheten ligger Ise Glasshytte. Niels blir født og døpt i Fåberg, nær Lillehammer, i 1815.

På Fåberg hadde Jevne gård anlagt et glassverk. Familien hadde altså flyttet rundt i mange år før de ankom Namdalseid i 1818, og mye tyder på at Amund i disse årene var omreisende glassverks arbeider.

Bruker av Holmvik i Malm, Nord-Trøndelag 1645, som han å hadde inntektene av.

Han jobbet som Kappelan mellom 1644 og 1664 i Beistad. Fra 1664 til 1665 som prest og bonde.

Digitalarkivet

1900-telling for 1727 Beitstaden http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f01727&personpostnr=3953&merk=3953

Dissenter

1900 Bosted: Kristian den 4des gade 47, Vardø. Fabrikkarbeider ved hermetikkfabrikk. 

Emilie Innvandret fra Sverige, sansyligvis fra varmland/Herjedalen. og antageligvis i 1880 årene. Hans og Emilie bodde de første årene på husmannsplassen Fallsyringsbakken i Åmot herred ved Elverum. De fikk sønnene Hans og Per. Hans Pedersen Vestad var jordbruker på husmannsplassen og skogsarbeider og omkom under skogsarbeid et halvt år før Hans ble født. Etter Hans Pedersen Vestads død ble bruket fratatt Emilie av Hans sin bror (sansynligvis Almanus Pedersen f.1856)
For å greie å brødfø seg selv og barna dro Emilie og barna sammen til gruvebyen Røros. På den tiden drev de med utvinning av kobbermalm fra gruvene.  Emilie skal ha vært et sterkt og rettskaffent menneske som sto på parti med de svakeste i samfunnet. På Røros tok hun seg arbeide som kokke ved en av gruvene. 
Hun giftet seg på nytt der med skomaker og dagsarbeider Semming Haugen, og de fikk sammen 6 barn.

Anna født 1895.

Flyttet fra Husmannsplass i Kvalvika på Nordsand ca 1880 til ny husmannsplass i Gullvika (eller Vik bnr 2). Paret hadde med seg 6 barn.

Tre av sønnene til Karen Anna og Kristoffer gikk sammen (i 1899?) og kjøpte den delen av gården til Brede Hvedding som ble kalt Ytterjorda.

I 1916 delte de tre brødrene gården i 3 deler.

Fødselsdagen hans finst ikke i kyrkjeboka. Faddrane ved dåpen var Peder Siversen, lensmann Ole Johansen Risberg, Rasmus Olsen Bakken, Ane Olsdtr Risberg og Mari Rasmusdtr Bakken. Denne guten var mesteparten av barneåra på garden Bakken og tok dette som ættenamn. Han er det som er på ein måte vert stamfar for denne ætteboka.

Han hadde 6 yngre søsken.

Født ved Alstadhaug sogn

Konfirmert 26/10-1845 i Beistad (Solberg)

Skipstømmermann

1865: Elvegaden 496c i Tromsø

24/8-1867 Flytter fra Tromsø til Namsos

13/6-1871 Flytter fra Namsos til Vadsø

1875 Bosted: Nordre Brodtkorbs gade 60, Vardø

1885 Bosted: Nordre Strandgade

Gabriel Zakariassen solgte Gibostad til Carl Møller for 3000 riksdaler.

Carl Møller fikk bevilgningen den 28 februar 1807. I 1814 ble stedet solgt på tvangsauksjon til Jessen i Kløiva og stedet bledrevet av en Wigebon. Da han sluttet fikk Carl Møller igjen bevillingen i 1923. Carl Møller kjøpte da største parten av Gibostad. Han overdrog i 1832 hovedgården til sin sønn Cristian F. 

Gift som dissenter

Bygget huset i Henrik Angells gate 3 i Trondheim.

Opphaver til Trondhjems turistproviant.

Han ble utdannet som underoffiser og gjorde tjeneste ved dragonene. Utmerket seg og ble dekorert med Danebrogskorset og gitt tittelen Vaktmeister.

Han eide og bodde på Grasbakken Hanestad.

Emil hadde 3 barn,

Odd Emilsen Kristoffersen,28.2.1921.

Ingeborg Emilsdatter Kristoffersen,30.3.1924.

Anne Emilsdatter Kristoffersen,19.7.1924

Han var først bonde på Inderberg fra 1810 til 1835, idet-som nemt før- far hans tok igjen inderberg på odel i 1810 til fordel for sønnen. I røynda er det vel faren som har havt Inderberg til 1820. Dette år blei det nmlig tinglesi kårbrev på Inderberg frå Ernst Christian til foreldra. Han er så bode på Inderberg til 1835. Dette år gjev han skjøte på garden til sin yngre bror Johan Christoffersen som før skulle hatt ein av Tørring-gardane frå 1935 til 1842. I 1842 kjøper han så saman med johannes Bårdsen Glase- Vannebo for 1152 spd. Desse to deler garden mellom seg i 2 like delar. Ernst Christian tok deretter namnet Vannebo.

Han var lensmann i Gibostad i perioden

1771-1790.

han var sløydlærer

Deres barn bur på Andenes

Hans Peder Hanssen ble født 11 juli 1842. Ref side 75 i Ministerialbok nr 3 fra Kvæfjord i Troms.

I følge Angel Elsviks slektsforskning ble han ble kalt Hans Hansa på Reinstad og var en særs driftig kar både på sjø og på land. Var høvedsmann på fembøring og tjente store penger både på storsilda og ellers på Lofot- og Finmarksfiske.

Hans Peder giftet seg 23 september 1875 med Mina Lorentze Eriksdatter fra Bjørnrå i Kvæfjord. Forlovere var Ole Bertelsen, Bjørnrå og Lorents Nilsen, Myrland.

Hans Peder døde 27 mars 1902 av tyfus og ble begravet 3 april 1902 ref side 317 i Ministerialbok nr 6 fra Kvæfjord i Troms.

Hans Wilhelm gikk i snekkerlære i Hamburg i 1845.

kopi av brev fra faren Carl Møller

Hun var deres fosterbarn.

Husmand med jord og Nasjonal soldat.

I 1818 flyttet en familie bestående av far Amund Nielsen, mor Anne Maria Olsdatter og barna Casper Niels Jørgen Amundsen, Mathia Amundsdatter og Niels Amundsen inn i Beitstad prestegjeld. De tre siste barna, Berethe Maria Amundsdatter, Hans Jørgen Amundsen og Ove Christian Amundsen er født på Namdalseid.

--------------------------------------------------------------------------------

I årene rundt 1820 kom en rekke familier flyttende til Namdalseidet i tilknytning til etablering og drift av Åsnes og Holmen glassverk. De fleste kom fra området rundt Mjøsa der tilsvarende glassverk var blitt anlagt rundt århundreskiftet. Kirkebøkene viser at innflyttingen var stor fra Biri- og Fåberg prestegjeld. De var glassverks - arbeidere.

--------------------------------------------------------------------------------

Det var bonden på Overgaard , Hans Barlien, som "huset" glassverks - arbeiderne som kom sørfra, gjennom å kontraktsfeste dem til husmannsplasser.

--------------------------------------------------------------------------------

Første dokumenterte spor p.t. etter Amund Nielsen og Anne Maria Olsdatter skriver seg fra Høeland i Akershus. I 1810 ble Casper Niels Jørgen Amundsen døpt i prestegjeldet og familien bebor plassen Haga under gården Nordre Eid. I Høeland lå det et glassverk på den tiden. I 1813 befinner familien seg i Skjeberg, ikke langt fra Høeland, der datteren Mathia blir født. I nærheten ligger Ise Glasshytte. Niels blir født og døpt i Fåberg, nær Lillehammer, i 1815. På Fåberg hadde Jevne gård anlagt et glassverk. Familien hadde altså flyttet rundt i mange år før de ankom Namdalseid i 1818, og mye tyder på at Amund i disse årene var omreisende glassverks-arbeider.

--------------------------------------------------------------------------------

Vi jobber for tiden på flere hold med en del løse tråder rundt Amund og Anne Maria. I Statsarkivet i Oslo ligger forhåpentligvis svaret på hvor våre forfedre kom fra / var i årene før 1810. Fra andre kilder er det mye som tyder på at Amund både har jobbet på Biri Glassverk og Hunn Glassverk ( nær Gjøvik )..En kilde antyder at Amund hadde vært gift før, inntil 1809, da den første kona døde. Noe av problemet er at kirkebøkene i Biri prestegjeld ble borte i en brann, og det vanskeliggjør sporingsarbeidet. Men koblet med data fra Folketellingen av 1801, er det mye som tyder på at Amund Nielsen kommer fra en gård i området Gausdal / Snertingdal.

Joakime Gerhardine er født 1 desember 1871 og døpt 2. Juni 1872.
Hennes far er Johan Jørgenius Rudolph Johnsen fra Trondheim og hennes mor er Anna Bergitte Jørgensdatter fra Ibestad.
Faddere til henne var Daniel Taraldsen fra Tovik, Brede (Heidi i folketellingen 1875 Trondenes Ytre Tovik) Andersen fra Tovik, Johanna Hansdatter fra Rensaa og Gunhild.
Hun er eneste barn hennes mor fikk.

Karen stamnes

1763 Stamnes , Malm

1798 Suagestad, malm

Konfirmasjon 22 oktober 1826

Liv er født i ongdal i 1940.

Hun er nest yngst av 10 søsken. De flyttet fra Trannabakken(hvor faren hadde bygd hus) og ned til sannanbygget da hun var 12 år gammel. Gikk 3 1/2 år på Fagerheim barneskole og resten på Steinkjer barneskole + framhaldskolen. Begynte å arbeide på samvirkelaget i mars 1957 og arbeidet der til i mars 1963.

Drev mye med idrett i ungdomstia, og senere ble det leder jobb både i fotball og håndball-

Hun har arbeidet i bilbransjen(delelager) siden september 1977.

Lorentine vokste opp på Gibostad i gode materielle kår, 16 år ble hun konfirmert med attesten "kundskap god. Flid og sæder udmerket gode".

Hun ble gift med handelsmannen Jacob kristian Moe fra Klauva. Slik kom hun tilbake til det sted som hennes far i 1805 kom som handelsbestyrer for Chr. Vogelsang.

Det var denne damen som i sin tid uttalte etter å ha tatt sin dyrebare ring av en av sine fingre og kastet den ut iver sjøen fra Klauva, at det skulle være like umulig å gjennvinne ringen, som det skulle være for dem å bli fattige i Klauva.

I senjens Blad den 1 juli 1911 står det en liten anonse å lese

"Gamle enkefru Moe der de siste år har vært boende på Gibostad, døde mandag denne uke. Hennes mand Jacob Moe og sønnen Knut Moe er kjendt for sin store handelvirksomhet i Klauven. På eiendommen i klauven fikk Jacob indvidet en kirkegård, hvor han og hans datter ligger begravet. Torsdag denne uke begravdes også overnevnte avdøde her" 

Martinus Olsen Opset?

Odd Ivar (eller Ivar som alle kalte han)

er født i Alvdal i 1938.

Han er nest yngst av barna, Han er hjemme døpt.

Da han var 8 år flyttet han til Follafoss i Nord Trønderlag hos sin tante Marit (gammel Marit) og onkel Martin Vivelstad. Han ble konfirmert 13 juli 1952 i Follafoss. Han gikk ferdig barneskolen og begynte på Inntrønderlag yrkesskole(murerlinje) 

Odd Ivar traff Liv da hun jobbet på savirkelaget, året var 1959.

De forlovet seg 25 februar 1961.

De bodde i sannanbygget i ca 4 år før de flyttet ned til strandvegen. Der bodde de til mai 1971.

4.juni 1971 flyttet de inn i ny enebolig i Sørlia.