Theodor og Erikka giftet seg i 1909. Theodor drev som småbruker og fisker med bosted i sitt barndomshjem på Langstad, Målsnes.
Theodor dyrka jorda mest med handmakt. Hesten kunne kjøre torv ned fra torvmyra og dra "kjettingsloge" under våronna, men plog og harve hadde de ikke.
Buskapen var på det meste opptil 5 kyr, kalver, hest, noen sauer og ei tid hadde de 5-6 geiter. (iflg. Solveig, 1993)
Ute på vinteren blei det ofte lite for, og da spedde de på med risved og tang fra fjæra som de kokte til dyra.
Tang sanka de først nede i egen fjære, men når det var lite igjen her drog de til Korris. Herfra frakta de tangen på båt, gjerne på nordlandsbåten
(en 3-roring) som gikk under navnet "Horngeita"
Lofotfiske, Finnmarksfiske og hjemmefiske fulgte på hverandre. Theodor reiste også på "Helder-ekspedisjon" (1932-33) til Grønnland på kveite og torskefiske. Han var da hjemmefra i månedene oktober til april. Og innimellom skulle onnearbeidet gå sin gang. Sønnene Magne og Henry skifta om å være hjemme anna hvert år for å hjelpe til.
Theodor hadde kutteren "Erling" på rundt 45 fot`s lengde. Av redskap hadde han 40-50 lofotgarn, 5-7 sildegarn foruten linebruk og anna tilbehør.(iflg.Magne, 1985)
I jula var familien samla. Julekvelden blei det servert rømmegraut og risgraut. Risgraut i bunnen og rømmegrøten øverst. (iflg. Solveig)
De hadde som oftest epler, apelsiner,lefse og smultringer. Julegaver på julaften var kladdebok,blyant,viskelær, votter, sokker.
Det kvitmalte våningshuset på Langstrand hadde torvtekt tak og var bardunert mot vinterlige stormkast. Det var kjøkken, kammers, stasstue, matbu og bislag med vassbøttene på en benk i første etg. Oljelampa eller petromaksen gav lys. Ei luke i kjøkkengulvet førte ned til potetkjelleren. Loftet hadde en liten gang og tre rom.
Iflg. Solveig Johnsen, 1993
Bente Furuli Andersen Slektstre 
1913 - 1964 (50 år)
